 |
| Kilimanjaro |
Eg har besøkt Kenya (privat) saman med ektefelle, 12 andre i reisefølgjet og menneske som kjenner landet godt.
Flott natur, fine menneske, men og fattigdom og ufatteleg rikdom. Forskjellane er store, større enn i vårt eige land. Me har vore langt nord i landet og heilt ute ved kysten. Mange tusen kilometer er køyrt i bilar utan aircondition. Varme og støv, Afrikas raude jord la seg alle stadar, på kler og inn på kroppen. Me besøkte sjukehus ute på landsbygda, store skular med engasjerte elevar, møtte folk i kyrkjer og på marked. Folk som gjekk mange kilometer (muligens mil) i steikande varme. Humpete vegar og asfalt full av hol.
Me har vore på safari i nasjonalparkar og lagt ved foten av Kilimanjaro, med sine 5895 meter over havet og snø på toppen, nesten uverkeleg. Du opplever det nesten slik at den kvite toppen heng i lause lufta. Kilimanjaro ligg i Tansania, heilt på grensa til Kenya. Fjellet er synleg frå mange stadar i landet.
Turen var ei stor oppleving, samstundes som alvoret knytt til fattigdom, korrupsjon og uløyste oppgåver i samfunnet heng ved oss.
Etter 4 besøk i Afrika må me berre konkludera slik: me har dett utruleg godt i Noreg. Priviligerte.
